ohnout
Uiterlijk
- IPA: /ɔɦnoʊ̯t/
- ohnout
ohnout perfectief
- verbuigen; het met kracht vervormen van een voorwerp
| enkelvoud | meervoud | ||
|---|---|---|---|
| eerste persoon | ohnu | ohneme | |
| tweede persoon | informeel | ohneš | ohnete |
| formeel | ohnete | ||
| derde persoon | ohne | ohnou | |
- Oude schrijfwijze: ohnouti perfectief