caner
Uiterlijk
| stamtijd | ||
|---|---|---|
| infinitief | verleden tijd |
voltooid deelwoord |
| caner |
canais |
cané |
| eerste groep | volledig | |
caner
- (spreektaal) de pijp uit gaan, het loodje leggen [1]
- (spreektaal) 'm smeren, afnokken [1]
- (spreektaal) bang worden
- «Tu canes!»
- Bangerik! Schijterd! [1]
- «Tu canes!»