doigter
Uiterlijk
| stamtijd | ||
|---|---|---|
| infinitief | verleden tijd |
voltooid deelwoord |
| doigter |
doigtais |
doigté |
| eerste groep | volledig | |
doigter
- (spreektaal) vingeren
- «Emy s’est fait doigter par cet abruti.»
- Emy heeft zich door die idioot laten vingeren. [1]
- «Emy s’est fait doigter par cet abruti.»