violare
Uiterlijk
- IPA: /vioˈlaːrɛ/
- vio·la·re
| stamtijd | |||
|---|---|---|---|
| infinitief | 1e pers. enk. ind. praes. act. |
1e pers. enk. ind. perf. act. |
supinum |
| violāre | violō | violāvi | violātus |
| eerste vervoeging | volledig | ||
violāre
- geweld aandoen, verkrachten, mishandelen
- schenden
| vervoeging van |
|---|
| violar |
violare