numerare
Uiterlijk
- nu·me·ra·re
| stamtijd | |||
|---|---|---|---|
| infinitief | 1e pers. enk. ind. praes. act. |
1e pers. enk. ind. perf. act. |
supinum |
| numerāre | numero | numerāvi | numerātus |
| eerste vervoeging | volledig | ||
nŭmĕrāre
- tellen, berekenen
- bezitten; postklassiek
- neertellen, betalen
- opsommen; metaforisch
- beschouwen als