iocare
Uiterlijk
- io·ca·re
| stamtijd | |||
|---|---|---|---|
| infinitief | 1e pers. enk. ind. praes. act. |
1e pers. enk. ind. perf. act. |
supinum |
| iocāre | iocō | iocāvi | iocātus |
| eerste vervoeging | volledig | ||
iŏcāre
| stamtijd | |||
|---|---|---|---|
| infinitief | 1e pers. enk. ind. praes. act. |
1e pers. enk. ind. perf. act. |
supinum |
| iocāre | iocō | iocāvi | iocātus |
| eerste vervoeging | volledig | ||
iŏcāre