blottet
Uiterlijk
- blot·tet
blottet
- voltooid deelwoord van blotte
- blot·tet
- Afkomstig van het Noorse werkwoord blotte.
| Naar frequentie | 22115 |
|---|
| stellend | vergrotend | overtreffend | ||
|---|---|---|---|---|
| onbepaald (sterk) |
m/v enkelvoud | blottet | ||
| o enkelvoud | blottet | |||
| meervoud | blottede blottete | |||
| bepaald (zwak) |
enkelvoud en meervoud |
blottede blottete |
||
blottet
blottet
- [1-2]: blotta